Hitorien om Hellig Birma
Lenge før Buddhas ankomst til Jorden bygde man et tempel i Burma, som ble innviet til Guden Song-Hio og Gudinnen Tsung-Kiang-Kse. Tempelet ble kalt Lao-Tsun. Prestene -Kithaerne- tilbragte deres liv i meditasjon. I det øyeblikk, de oppnådde evig ekstase, overførte deres ånd til en av de hellige katter , som levde på tempelets område.
Tempelets eldste og høyeste ansette prest, den vise blant de vise, Mun-Ha, tilbad spesial gudinnen Tsung-Kiang-Kse, som hadde de vidunderlige safirøyne. Man sier, at denne gamle prestens gyldene skjegg var flettet av selveste Guden Song-Hio. Sinh var navnet på den katten, som tjnte han som et orakel og den ble høyeste ansette på lik linje med sin herre.
Så en aften, da Thaierne som kom fra Siam, overtok templet, døde den gamle mannen. Man så da transfigurasjonsmirakelet foregå foran alle sine øyne: Katten Sinh sprang opp på sin herres hode; dens kropp hvor hittil har vært hvit, ble den samme gyldene farge som den hellige mannens skjegg. Den fikk også de safirblå øynene som gudinnen. Kattens ben, ansikt, ører og hale ble brune som jorden, mens potene forble hvite som håret, dette som et symbol på renhet.
Kattens blikk interesserte prestende, hvor den jagde deres fiender på flukt. Syv dager senere døde Sinh, og i det sammen steh hans elskede Herres Sjel inn i evigheten. Da skiftet alle templets katter farge som Sinh, og et nytt mirakel var skjedd.
Hellig Birma dukket plutselig opp i Europa i begynnelsen på forrige århunder, hvor det går mange eksotiske rykter om legenden. Birmaen ble innført til Frankrike i 1916 av den amerikanske millionæren Vanderbilt. Under et besøk i sørøst-Asia, lyktes det for ham, til en meget høy pris, å skaffe seg et par hellige katter, som man sa var stjålet i Lao-Tsung-tempelet av en upålitelig tjener.
En annen versjon sier at de første kattene kom til Frankrike i 1919, sendt til major Gordon Russell som takknemlighetsgave fra de burmesiske prestene han hadde hjulpet til å flykte fra Tibet. Kun hunnkatten Sita overlevde den lange hjemreisen. Heldigvis var den drektig, og nedkom med et kull i Nice. Det er fra dette kullet at samtlige Birmaer nedstammer, helt fram til 1940. 2 Verdenskrig satt nesten en stopper for avelen, og det ryktes at det overlevde kun 2 Hellige Birmaer, Orloff og Xenia de Kaaba. Herfra stammer alle nåværende Birmanes stamtavle tilbake til. For å holde rasen i live, ble andre långhårede og korthårede katter parret med Birmaen. Raen blir betraktet som fransk selv om den ikke stammer fra Franrike. I 1955 ble rasen annerkjent som selvstendig rase.
I 1960 ble to Tibetanske Tempel-kattunger innhentet av en amerikansk entusiast, Mrs. Griswold, og det nære slektskapet mellom de to rasene var tydelig.
De første Birmaene som ble eksportert, kom til USA i 1959 og til Storbritania i 1965. Birmaen ble godkjent i Storbritania i 1966, og i USA av the Cat Fancier’s Association i 1967. Den er i dag kjent over det meste av verden.
| Birma Rasestandard | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Poengskalaen
|